Hun bygger business, mur og kultur; Møt Iselin Kornli, These Ways nye brobygger.

Det begynte med medisin, fortsatte med lean og endte med agil coaching. 

– Det har vært en kronglete vei, men det å være med å bygge noe, det er noe som går igjen. Bygge bedrift, bygge fagmiljø, sier hun og treffer spikeren på hodet. Etter å ha laftet forretningsutvikling i Iterate og reist en innovasjonlab i Telia, snekret hun et agilt miljø i privatmarkedet til DNB, før turen gikk til These Ways. 

– Den røde tråden i alt jeg har gjort, er mennesker og hvordan endringer påvirker dem. Hvordan skal man forstå og ivareta deres behov, og hvordan skal man endre prosesser internt i organisasjonen når det endrer menneskers hverdag, sier Iselin. Hun spør nysgjerrig, ettertenksomt og utfordrende- alt på én gang. 

– Jeg er genuint interessert i folk rundt meg. Tenk at man kan bidra til at andre får en bedre arbeidshverdag! 

Med lean som medisin

Hun beskriver seg selv som en usedvanlig tålmodig type. Post 2011, i alle fall. 

– Jeg studerte medisinsk vitenskap i London, og etterpå satt jeg på et forskningslaboratorium og tenkte «dette går for sakte». Jeg var nysgjerrig på prosessen, det å utforske hypoteser, finne svar, men medisinsk forskning, det tar lang tid. Man vet ikke om man får svar engang. I innovasjon kommer man raskere til en løsning. Ikke minst er det mer sosialt, sier hun og ler. 

– Så tålmodig…

– Altså, jeg er tålmodig med mennesker, ikke så tålmodig med resultat. Jeg må se at jeg skaper noe, se at det jeg gjør har effekt. Så ja, utålmodig sånn sett, ler hun. En mastergrad i innovasjon og entreprenørskap ble derfor neste steg, og en innertier for tålmodigheten. Samme tålmodigheten ble deretter satt ettertrykkelig på prøve da hun som innovasjonsrådgiver i Iterate, introduserte Lean startup som metodikk til bedrifter i tigerstaden i 2012. 

– Lean startup var helt nytt i Norge, det var få som jobbet med med det. Det var utfordrende å selge inn tankesettet til bedrifter, når de ikke visste hva det var, og var vant til å komme med de «gode» ideene sine selv, og ikke teste dem før de ble lansert, forteller hun. Etterhvert så selv de mest kritiske lyset, også i hovedstaden, og om ikke stuerent fra startblokken så tok det ikke lang tid før lean ble helt clean på Karl Johan. 

– Det var aha-øyeblikk det! Produktfolk og sjefer som gikk på gaten og intervjuet kunder, og fikk svar på spørsmål de trodde de visste svaret på. De fikk en vekker, skjønte at de måtte sette kunden først og angripe problemet på en ny måte. 

Innovasjån teletårn 

Sammen med to kollegaer startet hun innovasjonslab i Telia, der de tok i bruk Design sprints for å løse interne eller eksterne problemer, eller i samarbeid med andre selskaper og startups for å se på muligheter for joint venture. Her jobbet hun med en rekke ulike prosjekt, blant annet teletårn i Norge. 

– De sendte ut én mann langt opp på et fjell, det kunne ta flere dager å komme frem til tårnet, for deretter å se etter feil som kanskje ikke engang var der, og i tillegg risikere å mangle riktig verktøy ved eventuelle feil, forteller hun. Her ble løsningen å koble historisk data med data fra IoT-sensorer i tårnet, og slik redusere ressursbruken. Etterhvert gikk turen videre til en stilling som konseptutvikler i DNB, senere agile lead. I DNB bygget Iselin en agil kultur i privatmarkedet med nytt rammeverk, nye metoder og med OKR som målstyringsverktøy, samtidig som hun bygget opp et team med agile coacher. 

– Mye bygging?

– Haha, ja. Jeg opplever at agil coaching løser problemer. Det er strategi og psykologi, én til én med ledere eller teammedlemmer som er frustrert eller har utfordringer. Det er givende å være en sparringspartner. Som oftest sitter de på den beste løsningen, men trenger å lufte det for ukritiske ører og en stemme som stiller de riktige spørsmålene. 

– Hva er de riktige spørsmålene?

– Alt som handler om å være åpen, se mennesket og prosessen som to ulike biter som skal passe sammen. Ønsker man å lykkes er det alltid prosessen som må tilpasses menneskene og ikke omvendt, sier hun, og legger til:

– Jeg tenker det er viktig generelt i livet å være åpen, hoppe litt i blinde. Når man er vel komfortabel i en jobb, er det på tide å hoppe videre, nikker hun. 

Bygging i blinde

Etter å ha vendt nesa mot internasjonalt farvann som 18-åring, og senere erobret Oslo, er returen til gamle trakter etterlengtet.

– Jeg ønsker å være en del av et mindre selskap hvor man er ett lag. Her er det en fargerik gjeng med kompetanse jeg kan lære av. I tillegg gleder jeg meg til å bli kjent med folk og byen på nytt, sier hun. Med byen mener hun Askøy; landingsplass for Iselin, samboer og et smidig sett med tvillinger. 

– Ja, nå er vi endelig ferdig med å bygge hus på Askøy som vi har tegnet selv. 

– Høres vel komfortabelt ut. På tide å hoppe videre, bygge et nytt? 

– Haha, jeg er klar, neida. Men jeg trenger å kjenne at jeg er på usikker grunn. Gå i blinde. Det gir et kick. 

– Når sist kjente du på den følelsen?

– Nattdykking. Dykke i huler og være i et element man ikke har kontroll på, og måtte stole på menneskene rundt seg. Går ting galt da, så går det skikkelig galt! Men det er jo mange år siden, legger hun til. Litt ekstremsport klarer hun likevel å integrere i hverdagslogistikken. 

– Jeg vurderte å padle kajakk til jobb, men det ble med tanken. Utenom det er jeg er sikkert den eneste på hele Askøy som leverer barn i barnehagen i sykkelvogn, og går med småsko i sølepytter. Jeg har bodd for lenge i Oslo, ler hun, og fortsetter. 

– Hmm. Jeg hører at dette ikke var veldig ekstremt. Har jeg virkelig ikke gjort noe i blinde på så lenge? , spør hun og snekrer neste setning på sekunder.

– Jo, tvillinger. Det er ekstremsport. Jeg gikk definitivt inn i blinde der og.